Kjære, kjære dere. Det var ikke meningen å bli borte så brått - og deretter totalt fraværende.
Dere vet hvordan livet noen ganger tar noen uforberedte vendinger? Det har det så absolutt gjort her. Rett før jul fant vi ut at det er en familieforøkelse på gang. En sprell levende fristende lavkarbo-baby har tatt plass i min mage. Jeg er nå 15 uker på vei, og vi har sett at det er en liten sak det står ganske så bra til med. Jentene er overlykkelige for å skulle få en liten bror eller søster, og vi gleder oss selvfølgelig, vi også. Jeg hadde sett for meg en umiddelbar framtid med mer og mer kjærestetid, venninneturer, (for) mye vin og nye lavkarbo-prosjekter. Men det får bli senere. Det har vært litt rart for meg å skulle finne ro med å få en til nå, så mange år etter Sofia, og med Mira som er så selvstendig. Men så vet jeg jo det, at når man sitter der med et lite nurk- som i tillegg er så ønsket av sine foreldre og storesøstre -så er det sånn det skal være, og sånn det skulle bli for oss. Det kommer til å bli fint, og den lille kommer til å bli høyt elsket av oss alle - selv om jeg blir 37 år ;)
Når det er sagt, så er det slik at denne lille foreløpig spiser opp all min energi. Så til de grader. Det er mye av grunnen til at jeg ikke har blogget. For det første fordi jeg ikke har overskudd overhodet. For det andre fordi det er jo forferdelig kjedelig å blogge om niks og nada. Jeg har liksom ikke noe å skrive om, bortsett fra kroppens nåværende shut-down. Og selv om jeg er ganske åpen, så kjenner jeg at jeg ikke orker å fortelle så åpent om dette, for det er jo bare pyton å fokusere på. Her er det null trening, ekstremt lite spennende mat, lite energi - stikk i strid med hva bloggen skal handle om :) Det er nok tyngst å svelge for meg selv at det er slik akkurat nå, men jeg tenker at jeg må akseptere dette også. Akseptere at akkurat nå fungerer kroppen dårlig, selv om jeg er opptatt av mat og helse og kropp og sjel og energi.
Akkurat nå gleder jeg meg til det blir bart på bakken og å skulle gå vårturer i vårsola. Lufte kropp og sjel og en voksende mage. Er dere ikke enige?
Jeg må jo nesten slenge med et magebilde, dette har jeg lagt ut på instagram tidligere:
Håper det står bra til med dere alle ♥ Takk til dere som har skrevet kommentarer de siste ukene. Og beklager til alle som ikke har fått svar, men jeg har ikke ork akkurat nå.
~C♥
WordPress.com
