tirsdag 17. september 2013

Nyhetsmail fra Lavkarbohuset

[Nytt innlegg] Christian er født ♥ Oppdatering siden sist

Respond to this post by replying above this line

Christian er født ♥ Oppdatering siden sist

by fristendelavkarbo

Takk for tilbakemeldingene og kommentarene på forrige innlegg. Hver eneste dag etter at jeg la ut innlegget, har jeg tenkt på å skrive til dere, og tenkt på hva jeg skulle ha skrevet. Men så har jeg ikke fått satt meg ned ved pc'en- og jeg har tenkt ok, da er jeg ikke klar enda. Det samme gjelder kommentarene. De er lest og satt pris på! Akkurat nå kunne jeg ha skrevet en laaaang avhandling, men jeg får prøve å holde det kort. Her er en liten oppdatering (iPhone-bilder nederst i innlegget):

Lille Christian er i dag 23 dager gammel. Han er så snill og rolig, en drøm av et barn. Tilbake til det senere :)

Slutten av svangerskapet:

Etter at jeg la ut forrige innlegg, ble det først verre en stund. All energi, all selvtillit og alle smil bare forsvant. Heldigvis varte ikke det så lenge. Einar og jeg var i byen hver for oss en dag, og møttes for å ta en kaffe. Ikke noe jeg hadde lyst til, men sånne små ting man gjør for at hverdagen skal oppleves litt ok og normal for den andre. Da vi møttes skjedde det noe som fikk meg til å le – hjertelig og med en stor dose skadefryd – av Einar. Stakkars Einar, han ble nok såret. Men jeg klarte ikke slutte å le, og det kjentes så godt. Jeg kunne ikke huske sist jeg lo, og lot meg selv få le – selv om det så til de grader var AV ham og ikke med. Det var det første tegnet til at det løsnet litt.

Rett etter dette fikk jeg også begynne på BUPA (barne- og ungdomspsykiatrien). Her var fokus på barnet og å gjøre meg klar til å ta det i mot, samtidig som jeg fikk pratet og felt noen tårer – og fikk noen aha-opplevelser i forhold til hva jeg har opplevd tidligere i livet som fikk kroppen og psyken til å oppleve dette nye svangerskapet som en krise. Jeg lærte virkelig at noen ting ikke er bearbeidet, bare gjemt under teppet – og så føles det bearbeidet så lenge ingen pirker borti det. Jeg velger å ikke fortelle mer om dette, ettersom det involverer andre. Men det må jeg si, timene på BUPA var en fantastisk hjelp, og derfor er jeg åpen om at jeg fikk hjelp der.

Den siste tiden orket jeg litt mer, og vi fikk en fin sommer. Stille og rolig, men jeg var iallfall med på ting. De aller siste ukene ble litt tøffe for humøret. Jeg hadde det bedre enn på lenge, men jeg følte virkelig at jeg kom til et punkt hvor jeg ikke kunne komme videre før babyen kom. Dette medførte mange slitne tårer på slutten. Samtidig som dette opplevde jeg en mye større takknemlighet overfor Einar og jentene. En større takknemlighet og kjærlighet for at akkurat disse tre er mine, for at vi er familie, og for at de er så fantastiske mennesker.

Hvis det er en ting jeg har lært, så er det dette. Samtidig som man er deprimert og har det tungt, kan man også se det vakre i ting og mennesker, det vakre i livet. Selv når man ikke helt kan føle det.

Fødselen

På min egen bursdag startet det hele, men klokken rakk å bikke en ny dag, min pappas bursdag, før Christian ble født. Klokka halv ti på kvelden var fødselen ordentlig i gang, og halv to var han ute. Det ble en annerledes fødsel enn de to andre, litt heftigere de to siste timene. Men først og fremst ble fødselen en så kraftfull og kjærlighetsfylt opplevelse mellom Einar og meg. Jeg trengte han på en annen måte enn sist, og han var en så fantastisk støtte. Jeg blir helt på gråten av å skrive om det. Det opplevdes veldig spesielt å få lov til å få en så kraftfull opplevelse sammen.

Og, akkurat som jeg hadde håpet på, så var det som å trykke på en knapp da babyen skled ut. Jeg kjente selv hvordan sinnstemningen min skiftet. Jeg sov bare to timer tilsammen den første natten og dagen, men likevel hadde jeg masse energi. Det var så godt å få møte lillebror, å få holde han og å få forholde meg til han.

Akkurat da vi fødte var det veldig rolig på føden, og jordmor hadde god tid etterpå til å sitte og prate. Hun kom også inn til oss kvelden etter og pratet lenge. En helt fantastisk jordmor og et nydelig menneske, som jeg aldri skal glemme. For øvrig hadde jeg skrevet et ønskebrev, hvor jeg skrev åpent om svangerskapet og at vi ønsket oss familierom og ro for å ta i mot den lille på best mulig måte. Jeg kan ikke skryte nok av sykehuset (Tønsberg) og de vi møtte. De gjorde alt for å tilrettelegge, og det var tydelig at alle hadde lest brevet og møtte oss på en helt fantastisk måte. Einar skrev lange takkekort og kjøpte blomst til både føden og barsel da vi dro.

De første ukene…

Jeg har det godt. Vi har det godt. Vi har hatt det rolig de første ukene, det var viktig for meg. Her er det hverdag etter klokka to, med jentenes lekser, trening og venner. På dagtid har vi gått turer, og jeg har også rukket en runde med brystbetennelse. Og jeg er blitt den hønemora, som egentlig ikke vil låne bort lillebror til noen ;) Hehe, sånn kan det gå. Men det er jo egentlig helt fantastisk! Jeg koser meg så med han og er så takknemlig. Tenk det! Nå skal jeg bruke god tid på å bli helt meg selv igjen.

Og lillebror, Christian, er en ordentlig godklump. Han tar livet med ro, og det meste jeg har vært våken på natten er halvannen time – én gang. Bank i bordet!

fristendelavkarbo | 17. september 2013 kl. 09:56 | Kategorier: Småplukk | URL: http://wp.me/p18V9b-1mc

Kommentar

onsdag 21. august 2013

Nyhetsbrev - ElskMat: You are now unsubscribed

BEGIN:VCARD
VERSION;TYPE=WORK:3.0
FN:Astrid Lefstad Garberg
N:Astrid Lefstad Garberg;;;;
PROFILE:VCARD
ADR:;;Ljåmo 8;Fannrem;Sør Trøndelag;7320;Norway
EMAIL:nyhetsbrev@elskmat.no
ORG:ElskMat
URL:http://www.elskmat.no
END:VCARD

Nyhetsbrev - ElskMat

We have removed your email address from our list.

We're sorry to see you go.

Was this a mistake? Did you forward one of our emails to a friend, and they clicked the unsubscribe link not realizing they were in fact unsubscribing you from this list? If this was a mistake, you can re-subscribe at:
Subscribe

For questions or comments, please contact us at:
nyhetsbrev@elskmat.no

tirsdag 30. juli 2013

Nyhetsmail fra Lavkarbohuset

lørdag 29. juni 2013

Nyhetmail fra Lavkarbohuset - Mama Lupe's på lager og gode tilbud.

Hei hei og god sommer kjære kunde.

Her kommer noen gode sommertilbud fra oss i Lavkarbohuset:
Lavkarbohusets økologiske brød: Normalt 75,- nå 65,-
Økologisk mandelmel: Normalt 88,- nå 70,-
Finmalte mandler uten skall: Normalt 79,- nå 60,-
New Hope vaffel- og pannekakemix: Normalt 54,- nå 30,-
(Vaffelmiksen begynner å nærme seg utløpsdato 15/8-2013.)

Vi har også en del Mama Lupe's tortillalefser og Joseph's pitabrød inne,
men som vanlig får vi ikke så mange som vi vil ha. De er rett og slett for
populære over hele USA og i store deler av Europa, så produsentene sliter
med å dekke ettespørselen.

Lageret er også fyllt opp med Atkins, Russel Stover og Walden Farms igjen,
så nå er det fleste sortene på lager. Også alle 3 ismiksene har ankommet, og
de populære mousseene fra Dr. Oetker har også kommet inn igjen.

Da gjenstår det bare å ønske dere alle en fantastisk sommer.

Mvh
Lavkarbohuset Norge

P.S.
Lagersjefen vår samler på gamle LP-plater og singler fra 50-, 60- og 70-tallet.
Dersom noen av dere har eller vet om noen som har slikt stående som ikke
lenger er i bruk så ta gjerne kontakt med ham på jon@sandem.no eller på
telefon 90681585

Kan du ikke lese dette? Klikk på linken for å gå til nyhetsbrevet. Til Nyhetsbrevet

Dersom du skulle ønske å melde deg av nyhetsbrevet, kan du klikke på linken nedenfor.

Jeg ønsker å melde meg ut av dette nyhetsbrevet

tirsdag 4. juni 2013

[Nytt innlegg] This too shall pass

Respond to this post by replying above this line

This too shall pass

by fristendelavkarbo

Det er to grunner til at jeg velger å skrive åpent om dette. Den ene er at jeg er trygg på at dette går over, derav overskriften. Den andre grunnen er at jeg selv beundrer åpenhet. Jeg beundrer mennesker som er åpne om det de står i, og jeg synes det er viktig å ufarliggjøre.
Samtidig får jeg mange tanker om hvem som skal lese akkurat dette, og synes det er tøft å vite at mennesker som står meg nær leser dette. Noen ganger er det mindre skummelt å fortelle til en masse uten ansikt, enn til venner, kolleger, bekjente. Men jeg hopper i det. Man skal alltid være litt modigere enn man egentlig er.
Jeg er deprimert.

Det handler ikke lenger om lillebror, om å bli uventet gravid og takle det. Jeg har 12 uker igjen av svangerskapet, og gleder meg til å få en baby i huset igjen. Jeg koser meg med sparkene lillebror gir, og passer på å kjenne med hendene hver gang han gir livstegn. Det at han sparker i magen er med på å knytte oss sammen, og jeg er takknemlig for denne kommunikasjonen jeg som mor har med mitt ufødte barn.

Lillebror er og skal bli høyt elsket. Jeg har begynt å kjøpe babyutstyr som er viktig for meg og oss og som gjør det hele mer nært og virkelig. Lillebrors storesøstre koser med magen og med mammaen, og det har vært uvurderlig i prosessen det har vært å bli klar for å ta i mot et nytt barn.

Jeg ser, forstår og er takknemlig for at vi skal få enda en å elske i vår familie.

Depresjonen handler om meg. Jeg har et stort behov for egentid, for voksentid, for vennetid, for kjærestetid. Jeg vet av erfaring at livet ikke stopper selv om det kommer en til, men likevel føles det slik.

Depresjonen handler ikke om hva jeg vet, men om hva jeg føler. Angsten jeg har for at mitt liv stopper. Jeg forstår at det ikke gjør det, men strever med følelser rundt dette likevel.

Einar er igjen en klippe, trøster og forsikrer meg om at det ikke trenger å være slik. Vi velger vårt liv, og vi kan skape rom for meg. Jeg vet vi kan det, men i mitt hode kverner minnene om Mira som gråt fra jeg gikk ut av huset til jeg kom hjem igjen til hun var ganske stor.

Jeg ønsker jenteekvelder, fester ut i de små nattetimer – men jeg vet også at jeg i mange år har gått tidlig hjem fordi jeg hater dager som er preget av for lite søvn og fyllesyke. Jeg skulle ønske jeg kunne gi mer slipp i denne ansvarlige mammadelen av meg, og er frustrert fordi jeg tror denne ansvarlige mammadelen nok en gang kommer til å ta overhånd. Jeg tror dette er selve «problemområdet».

Jeg er illsint fordi det er mitt liv som står på vent. Sint fordi jeg er redd for at jeg skal la det stå på vent. Sint fordi jeg på grunn av depresjonen er så utmattet at jeg ikke orker noe særlig. Jeg trenger fred og ro, og har mye av det nå. Samtidig prøver jeg å være med på enkle ting som familiebursdager, håndballkamper og lignende. Denne uken skal jeg prøve meg på både foreldremøte og avslutninger på skole og barnehage. Det er hyggelig, men jeg blir fort utmattet og må hjem å legge meg.

Jeg blir fort på gråten av å møte noen jeg ikke har sett på en stund. Jeg synes det er tøft å bli spurt hvordan jeg har det. For jeg klarer ikke svare noe som ikke er sant. Jeg skulle ønske jeg kunne si at alt er bra, men jeg klarer ikke lyve på meg det og svarer sant. Derfor orker jeg heller ikke oppsøke situasjoner hvor jeg møter mange på en gang. Jeg har ikke vært på jobb på en stund, og savner å hilse på kolleger og elever. Men jeg blir helt utafor bare av tanken på å møte så mange på en gang, så jeg har ikke vært der enda. Jeg klarer ikke smile og si at alt er bra når det ikke er det. Det at jeg er så synlig gravid nå gjør meg helt stresset, for det er jo en naturlig ting å snakke om når folk ser meg. Derfor vil jeg helst ikke bli sett.

Av og til er jeg en liten tur i byen. Nøye planlagt, raskt hjem igjen. Noen få ganger har jeg vært på kafe. Selv om jeg blir sliten, så tenker jeg at det er viktig å utfordre meg litt også. Jeg må stå i situasjoner hvor jeg møter folk, hvor jeg får spørsmål om hvordan jeg har det.

Min jordmor har vært fantastisk i løpet av svangerskapet. Jeg har fått ekstra oppfølging, og vi avtalte tidlig at når jeg kjente at jeg trengte mer oppfølging, så skulle jeg si fra. På mandag satt jeg gråtende på kontoret hennes og sa akkurat det. Nå trenger jeg ekstra hjelp. Målet mitt er at når lillebror er ute, og etter hvert som hormonene roer seg, så skal også depresjonen forsvinne. Dette har jordmor og jeg snakket om siden starten, at jeg står i en svangerskapsdepresjon, som ikke skal gå over til fødselsdepresjon.

PS: Mange lurer på tips til kosthold som gravid. Jeg kan dessverre ikke svare, for jeg trenger å føle at jeg er ærlig i det jeg gjør. Jeg gjør så godt jeg kan, men spiser dessverre ikke fullt så bra som jeg skulle ønske selv for tiden. Jeg har lite energi til å lage mat, og det har medført mange knekkebrød. Dessverre spiser jeg også litt sukker også nå. Mye mindre enn før, men altfor mye for meg. For det største problemet med sukker og meg, er nettopp at det påvirker humøret mitt. Akkurat nå tilgir jeg likevel meg selv for alt jeg ikke får til. Jeg skulle ønske jeg fikk det til, men nå har jeg en annen jobb jeg må fokusere på.

Klem fra Cecilie - som skal utfordre seg selv ved å møte venninner til lunsj nå♥

fristendelavkarbo | 4. juni 2013 kl. 11:24 | Kategorier: Småplukk | URL: http://wp.me/p18V9b-1ma

Kommentar

onsdag 15. mai 2013

Mama Lupe\'s og Joseph\'s på lager.

Hei hei og god 17. mai kjære kunde.

Da har vi endelig fått inn en liten ladning med Mama Lupe's tortillalefser og
Joseph's pitabrød, men atter en gang klarte ikke leverandøren å levere det
antall vi hadde bestilt, så det er kun ca 250 av hver på lager nå. Så her er
det bare å være rask.

Vi har ca 100 pakker av våre populære Shiratakinudler som begynner å få
dårlig dato. De er holdbare til 15/7-2013 i kjøleskap, disse selger vi nå for kun
15,- istendefor 29,- kroner, så her er det bare å slå til.

Lageret er også fyllt opp med Atkins, Russel Stover og Walden Farms igjen,
så nå er det fleste sortene på lager. Også alle 3 ismiksene har ankommet, og
de populære mousseene fra Dr. Oetker har også kommet inn igjen.

Da gjenstår det bare å ønske dere alle en god 17. mai og en fortsatt fin mai.

Mvh
Lavkarbohuset Norge

Kan du ikke lese dette? Klikk på linken for å gå til nyhetsbrevet. Til Nyhetsbrevet

Dersom du skulle ønske å melde deg av nyhetsbrevet, kan du klikke på linken nedenfor.

Jeg ønsker å melde meg ut av dette nyhetsbrevet

Vennlig hilsen Lavkarbohuset Norge