God morgen, fininger!

Har dere sett - plutselig har det gått en evighet siden jeg var innom bloggen. Det har ikke vært et planlagt opphold, det har bare blitt sånn fordi jeg ikke er helt i form. Hver dag tenker jeg på at jeg gjerne skulle ha skrevet litt. Men så har det ikke vært noe energi å hente her, og jeg orker ikke skrive syteinnlegg eller late som jeg er i bedre form enn jeg er.

Jeg er nå 22 uker på vei, og bærer på en liten guttetass i magen. Jeg har endelig begynt å venne meg til at det kommer en til, og kan nå kjenne at jeg gleder meg. Det har vært en prosess å komme dit. Jeg har hele tiden tenkt at det kommer til å bli fint, men i det siste har jeg også følt at det kommer til å bli fint. Det har vært viktig å komme dit. Jeg har fått ekstra - og god- oppfølging av jordmor i form av samtaler, og er veldig takknemlig for det.

Kroppen har imidlertid vært veldig sliten, nær utmattet. Jeg har vært sint på meg selv fordi jeg ikke har trent, ikke gått tur osv, men jeg har ikke hatt ork. Forrige uke hadde jeg time hos en bekkenspesialist. Jeg har vært litt stiv i ryggen, og tenkte jeg skulle være litt føre var med tanke på bekkenplager.

Jeg kom dit litt sånn unnskyld-at-jeg-kommer, følte at jeg ikke var nok plaget. Men så viste det seg at ryggen var helt betent (faktisk hoven i korsryggen), en ny prolaps var under oppseiling (det aller, aller vondeste jeg har opplevd og virkelig ønsker å unngå). Streng beskjed om å ikke trene, foruten noen øvelser for å styrke og strekke core-muskulaturen. Streng beskjed om å ikke ta ut og inn av oppvaskmaskinen, ikke bære tungt ol.

Etter det har jeg vært bedre. Det var som om hun trykket på en liten knapp for både meg og familien.  Jeg har hatt dager hvor jeg har vært helt kjelleren energimessig etter det også, men færre nå enn før. Alle trår til, og jeg har kjent hvor viktig det er for meg å legge meg tidlig og ha nok ro, ikke presse meg, ikke gjøre ting jeg ikke må med mindre jeg orker. Einar har lagd mat flere ganger på en uke enn han gjør på et år, og det har vært helt nydelig. Sofia handler og hjelper til, og Mira rydder og hjelper til med oppvaskmaskinen. Jeg har også begynt på akupunktur i håp om å hjelpe kroppen og energien litt.

Jeg aksepterer at det er sånn jeg har det akkurat nå, og prøver å ikke tenke så mye på hvorfor det er sånn. Dette svangerskapet har hittil først og fremst vært en mental prosess for meg, og det er klart det suger enormt med energi, særlig når jeg ikke var topp da jeg ble gravid (husker dere jeg hadde kraftig hjernerystelse som satte meg ut i lang tid?).

Den lille tassen i magen vil gjerne ha sjokolade, så det får han ;) Ellers har jeg nå de siste ukene klart å spise ganske ok. Moderat lavkarbo tenker jeg, jeg spiser en del frukt. Eller drikker den da, når vi lager juice. Jeg måtte helt til uke 18 før jeg klarte å lage noe annet enn rugsprø med smør og ost til meg selv. Middag har vært et katastrofeområde, for å si det pent. Nå prøver jeg å hente det inn litt forsiktig, og har kost meg med rå laks, deilige grønnsaker, mye bær, energigodsaker fra iherb, omelett og egg i alle former. Alt lages enkelt, men kroppen trenger ren mat nå. Også litt sjokolade, da ;)

energilaks2004

Jaja, dette ble MYE lengre enn jeg hadde tenkt. Jeg håper veldig at jeg får skrevet et innlegg nå og da. Jeg blir stresset av å føle at jeg MÅ noe, så bær over med meg hvis jeg ikke svarer på kommentarer eller ikke skriver på en stund. Hvordan har dere det? Det er rart med det, jeg har tenkt på dere.

God lørdag!
C♥