Jeg har behov for å sette ord på noen tanker rundt kosthold. Tankene mine er litt svevende, så jeg vet ikke om jeg får satt ord på alt som svever rundt oppi her, men jeg gjør et lite forsøk.
Jeg leser ikke så mange blogger lenger. Alle er liksom så veldig flinke, og jeg får lett følelsen av at det jeg gjør ikke alltid er bra nok. Derimot følger jeg mange ivrige matsjeler på instagram, og får stadig bilder av all slags parterte dyr, økologiske ting jeg knapt har hørt om, tradisjonsmat som nok er fantastisk. Det er inspirerende - men samtidig føler jeg visst at det jeg gjør ikke er godt nok.
Jeg synes det er fantastisk at tradisjonsmat og naturlig mat har fått en oppsving, og er helt sikker på at dette er rett for helsa vår. Men jeg, jeg står ikke her og parterer et dyr på stuebordet. Jeg er ikke med i en melkering, og jeg baker hverken surdeigsbrød eller lager kombucha.
Jeg kunne godt tenkt meg det, men akkurat nå - her og nå, blir det med tanken.
Og da, dere, er det lett å føle at det jeg gjør, ikke er bra nok.
Jeg kjenner også på at jeg skulle ønske at det het naturlig mat, alt sammen. Ikke paleo, lavkarbo, wapf... Innenfor den samme retningen finner vi alle vår balanse, vår retning. For en som er ny i kostholdsjungelen, må da dette føles overveldende? Det føles iallfall slik for meg, som slett ikke er ny.
Jeg, jeg baker med sukrin. Jeg startet med det lenge før stevia kom til Norge, og det er det eneste søtningsmiddelet jeg har testet som ikke trigger den akk så inderlige appetitten, eller søtsuget. Men da føler jeg liksom at jeg gjør noe galt, for det er jo kokosblomstsukker, honning og stevia som er in. Jeg bruker gjerne disse til barna, men til meg selv foretrekker jeg sukrin.
Jeg, jeg bruker både ost og fløte og smør, ikke ghee (klarnet smør, altså at melkeproteinet er fjernet). Da sitter det langt inne å legge ut oppskrifter, for nå er det altså ganske utrendy med meieriprodukter.
Jeg lager kraft av og til, for jeg synes at det er stas og veldig kjekt å ta ut av frysa og bruke i matlaging, men legger ikke ut bilder og beskrivelse av kraftkokingen, for tenk om jeg gjør det litt feil?
Jeg synes at det aller viktigste er å kutte kraftig ned på, eller kutte helt ut, sukker, stivelse og gluten. Jeg synes det er viktig å basere kostholdet på rene fisk, kjøtt og fugl-produkter. Og grønnsaker. Og egg. Masse grønnsaker, mer enn det man spiser på strikt lavkarbo. Jeg synes det skal være basen, og så kan alt det andre komme i tillegg. Nøtter og frø. Snop og kaker uten sukker og mel. Yoghurt.
Men så ser jeg jo, at spørsmålet om hva som er ren mat, dukker opp. Er et kjøttstykke rent hvis det ikke er økologisk, for eksempel? I de aller første retningslinjene for lavkarbo som kom, sto det velg økologisk når du kan. Jeg synes det er et godt råd. Når vi kan. Det er ikke alltid tilgjengelig i butikken, det er ikke alltid tilgjengelig for lommeboka.
Det er viktig at dyrene har hatt det godt før de blir til mat. Men det er også viktig, synes jeg, at vi velger mat som er så lite prosessert som mulig. Altså at vi lager kjøttkakene selv, eller at vi kjøper ferdige kjøttkaker som er av høy kvalitet - med så mye kjøtt som mulig i. 50% er ikke nok. Og noen ganger må vi velge mat hvor vi ikke helt vet hvordan dyret har hatt det - men vi kan kanskje få gå med hodet hevet ut av butikken likevel?
Det er viktig at vi spiser frukt og grønt av god kvalitet, og økologisk er best for oss. Men, det er også viktig at vi lærer barna til å spise grønnsaker, og at det er en viktig del av kosten vår. Kanskje det skal være første bud?
Jeg vil at maten skal være enkel. Kylling, grønnsaker, saus kokt opp i panna. Grønnsakssuppe laget av kraft og oppskårne grønnsaker. Kjøttsaus, squash og ost blir en rett. Og kanskje det er det jeg føler; at maten rundt på de tusen bilder og blogger er blitt litt avansert? Ja, jeg vet, jeg sitter med et ben i glasshuset.
Har dere noen tanker å dele med meg? Jeg hadde satt pris på det!
Og dere, mens dere er her. Husk konkurransen! Den avsluttes i kveld!
Ha en strålende mandag!!
C♥
WordPress.com
