Solveig Ruud har skevet et innlegg om lavkarbo som nå ligger ute på aftenposten.no. Hun mener blant annet at vi kommer til å bli smørleie innen sommeren.
Hun skriver: Denne julen er vi heldige, vi som betrakter noen ekstra kilo som en uønsket bivirkning av feiringen. For i år er den feteste julematen omdefinert til lavkarbokost. Pinnekjøtt, ribbefett og delfiafett er plutselig blitt til "ja-mat". (NB: delfiafett er ikke ja-mat)
Videre skriver hun:
All erfaring tyder på at den ekstreme lavkarbobølgen forholdsvis raskt vil gå over. Man blir fort smørlei ekstreme dietter som mer eller mindre totalt bannlyser matvarer mange spiser mye av: brød, poteter, gulrøtter, ris, pasta, frokostblandinger, gulrøtter, epler, appelsiner, juice, boller, kaker – samt øl, godterier og potetgull. Diettene forutsetter også at man i stor grad lager all mat fra grunnen – også det er en utfordring for de mange som har kjøpt vaffelrøren ferdig og middag fra Toro, Fjordland og Stabburet.
Fra myndighetenes side er frykten størst for at alle som liker fet mat med mye mettet fett, vil spise mer av dette i tillegg til en kost med mye sukker og andre raske karbohydrater. For mange høres lavkarbolegenes budskap ut som et generelt klarsignal til fet mat – uavhengig av om man går på diett eller ikke. Fettsugne nordmenn har fått en god unnskyldning for å gi etter for lystene.
Siden det foreløpig ikke meldes om synkende salg av boller, baguetter, fine rundstykker, potetgull og godterier, er det lite som tyder på at store deler av folket faktisk går på en ekstrem lavkarbodiett. Men kanskje flere enn før velger å spise mer smør, når det er å få tak i, på alt fra brødskiver, julekaker og cupcakes til pasta og kokte poteter. Kostholdsguruer i absolutt alle leirer vil beklage en slik utvikling.
Jeg er ikke sikker på om alle vil beklage en utvikling hvor flere bruker ekte smør. Jeg tror nemlig mange jubler over den økte bevisstheten om å bruke naturlig mat!
Artikkelen avsluttes slik: Dersom vi begynner å løpe – eller fly – like fort og langt etter en pakke smør som ulven gjør for å sikre seg en sau, vil ikke fedme utgjøre noe problem for mennesket heller. Men behovet for fysisk aktivitet, bagatelliseres i boken (Matrevolusjonen av Eenfeldt, min merknad) og av mange lavkarbotilhengere. Det er kanskje det største tankekorset.
Jeg synes faktisk det er ganske viktig at vi møtes der vi kan møtes. Med det mener jeg at vi kan enes om hovedlinjene: grønnsaker er sunt, å lage mat fra bunnen av er best, og fysisk aktivitet er viktig. I tabloidiserte debatter kan det være lurt å framholde noen slike "likhetstanker." Nettopp fordi det at noe er gjenkjennelig, gjør at det ikke føles så overveldende og anderledes.
Hva tenker dere?
WordPress.com
