SOM jeg har lengtet etter akkurat dette! At minstemann skulle være stor nok til å innta sykkelvogna. Den mellomtingen mellom å gå overalt med vogna eller å ta bilen - den passer meg helt HERLIG!
Og dere - den sykkelvogna... Den kom ikke uten tenners gnissel og tårer i butikken, skal jeg si dere.
Da minstejenta var ni måneder, altså for snart seks år siden, skulle vogn anskaffes. Jeg hadde sett meg ut denne. Den kostet sine modige tusenlapper, og min kjære forsto vel ikke helt hvorfor jeg måtte ha akkurat den. Han tittet rundt og fant mange andre fine og langt rimeligere vogner. Men hva hjalp vel det? Jeg ville jo ha denne.
I butikken, med baby på armen, en motvillig mann og det klassiske ni måneder etter fødselen hormonelle kaoset inni meg, gikk det helt i ball for meg. Jeg ble så irritert på den mannen, som absolutt skulle prakke på meg en rimeligere vogn, og tårene presset på. De tre mennene som var på jobb i sportsbutikken snappet opp alt ansiktet mitt fortalte, og fanget meg inn. Jo mer de prøvde å selge meg den vogna, jo mer sint ble jeg på han ektemannen som var så bakstreversk og vanskelig. Og tårene var nesten på vei til presse seg ut av øyekroken, og selv om jeg ikke lenger husker, tenkte jeg sikkert noen tanker det er fint jeg har glemt nå.
Tilslutt fikk jeg en klar melding fra min mann. Jeg ble satt på plass.
Men han ga seg. Jeg fikk vogna.
Og vet dere? Jeg er fortsatt litt flau over den episoden.
Men, ettersom jeg er så himla treig til å rydde i saker og legge ting ut for salg på finn, så hadde vi altså sykkelvogn klar da vi plutselig skulle få et barn til. Og i går var vi på tur for første gang. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg blir helt varm i hjertet av å sykle på tur. Ofte sykler vi ut uten mål og mening, og dropper innom noen eller setter oss ned et sted. I går fikk farmor besøk. I dag syklet 14-åringen og jeg med babyen til byen, handlet litt og gikk på kafé. Senere på dagen fikk oldeforeldre besøk. Så himla hyggelig, rett og slett! Og lillemann? Han koser seg like mye som storesøstera gjorde da det var hennes vogn. Selv om den nå er falmet og har mistet glansen ;)
♥C - som kommer til å savne sykkel, sykkelvogn og grønnsaksbed når vi etterhvert skal på ferie...
WordPress.com
