De siste månedene, etter at våren kom med bar mark og varmere vær, har lillemann og jeg fulgt lillesnupp til skolen stort sett hver dag.
Vi har somlet eller løpt, pratet, smakt på syriner, jeg har tatt hånda hennes for å dra henne etter meg slik at vi skal rekke det - og jeg har tatt hånda hennes fordi det er så uendelig deilig når barna er så små at de vil holde mammaen sin.
Og i dag... I dag var den siste morgenen vi skulle gå sånn. Nå skal hun ha ferie, og når hun starter igjen i august, begynner jeg på jobb. Da rekker jeg ikke dette sakte, deilige morgenlivet, og bena blir erstattet med bil.

Jeg gråt før vi skulle gå i dag. Etter at vi hadde klemt hadet, gikk lillemann og jeg inn i skogen, som vi pleier. Noen markjordbær lyste mot meg og brakte tårene tilbake.

Miraen min elsker nemlig alt naturen lager av spiseligheter, og jeg i mitt overfølsomme sinn ble helt tårevåt. Som jeg kommer til å savne å gå til skolen med henne. Prate, smake, stresse, somle, le.
C~ med ett hjerte som brister litt i dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar