Lørdag fikk jeg endelig opplevd å gå Gaustatoppen. Det har jeg hatt lyst til i mange år, og tidligere i sommer prøvde jeg å få med meg Sofia, eldstejenta, på tur. Hun var vel ikke heltent, for å si det slik. Lørdag dro imidlertid min svigerinne i gang tur, og Sofia fikk ha med en venninne.

I fjor sommer gikk jeg jo Besseggen med Trimhuset, og det fristet veldig med flere fjellturer. Turen til Gaustatoppen ble en dagstur. Vi kjørte av gårde klokka 8 om morningen, og det tar ca 2,5 timer å kjøre. Vi klusset det hele litt til med glemming av sko, fylle bensin, feil avkjøring osv, så selve marsjen startet ikke før halv tolv-tiden.

Det er en steinete rute, og stigningen er på 6-700 høydemeter. Likevel var ikke løypa krevende, selv om det er ulendt terreng. Vi tok mange pauser underveis. Mira er nå 4 år og 8 måneder, og vi må tilpasse oss henne. Sofia og venninnen fikk gå litt i forveien for så å ta gode pauser. Det var viktig for å holde på motivasjonen deres.

Mira, som er en liten arbeidshest, var sliten den siste timen på vei opp. Enkelte strekker gjorde vi det da slik at Einar tok begge sekkene, og jeg tok Mira på ryggen. Noen hundre meter her og der med hvile hjalp henne godt, og ryggen min er kjempefin etter forrige ukes besøk hos osteopat. Det gikk helt fint å ha henne på ryggen, og egentlig synes jeg det var litt deilig. Jeg fikk nemlig ikke løpt i det hele tatt forrige uke, så det var godt å kjenne at jeg måtte jobbe litt.

Oppe ved turisthytta, ikke helt oppe på toppen - men nesten, hadde vi lang lunsjpause. Jeg hadde med meg knekkebrød, egg og mørk sjokolade, og det var flott turmat. Jeg hadde også nøtter i sekken, de fikk bein å gå på i bilen på vei hjem.

Vi som gikk med Mira brukte 3 timer og 15 minutter opp, og rett i overkant av to timer ned. Med mindre barna er veldig turvante, tror jeg ikke jeg ville tatt med meg mindre barn opp. Vi gikk sammen med barn på 6-8 år, og de klarte turen veldig fint.

Sofia og venninnen, begge 12 år, imponerte stort. De gikk raskt, lett og ledig. Blide og fornøyde, og Sofia syntes at hun hadde opplevd noe fint. Det betydde mye for meg! Utfordringen var, som den også er på alle våre utflukter, å ha med nok mat. Det går store mengder mat, og også vann på tur. På vei opp fjellet tror jeg vi fem drakk tilsammen 4 liter vann.

Vi var nede fra fjellet litt over halv syv, og etter en liten pause hev vi oss i bilene for å rekke hjem til håndballfinalen. Det gikk!

Jeg kan absolutt anbefale turen, men hvis dere skal gå med barn, kan det være lurt å gå en dag det er meldt fint vær. Da trenger man litt mindre bagasje, og turen blir litt lettere. God tur!