De ordene beskriver best denne perioden. Jeg jobber meg tilbake til meg selv.

I fjor våres fortalte jeg her på bloggen at jeg var deprimert under svangerskapet. Ikke fordi jeg hadde så lyst til å rope det ut, men fordi jeg synes det er så inderlig viktig at vi tør å være åpne om hvordan vi har det. Fasader bor ikke her.

Jeg fokuserte veldig på at fødselen skulle bli et vendepunkt, og det ble det. Lillemann, en smørblid gullunge født på solsiden, har vært en fryd å få. Jeg har hatt det godt etter fødselen. Disse syv månedene har vært fylt av kjærlighet og en skjønn følelse av at familien er hel.

Men - det er nemlig et men. Kroppen har ikke helt mottatt signalene fra hjernen om at det er bra igjen. Kroppen har vært som dovnet i sirup. Energien har ikke vært tilbake. Et sted i januarmørket forsvant både treningslyst og futt i kroppen. Ryggen har vært et studie i vondter.

Sinnet og sjelen har vært friskmeldt i syv måneder, men kroppen har ikke mottatt friskmeldingen.

Ved en tilfeldighet, for de som tror på tilfeldigheter, testet jeg rosenterapi. Der lå jeg på en benk og pustet og pratet mens rosenterapeuten behandlet. Det var en utelukket fin opplevelse. Jeg hadde visst ikke pustet dypt på evigheter. I tiden etterpå pustet og pustet jeg. Jeg har aldri vært så støl i ryggen før - og nå er vondtene helt borte! Også jeg som trodde at jeg måtte på MR ;)

Med veiledning fra rosenterapeuten har jeg funnet fram igjen alle tingene jeg liker og som gir meg energi og kraft. Når lillemann sovner første gang på dagen, er det min kreative tid. Jeg skriver. Kanskje bare for meg selv, men jeg gjør det. Jeg lytter på musikk. Jeg leser. Jeg går turer. Jeg har begynt å jogge igjen. Jeg treffer venninner, og mannen min og jeg har hatt GODE, dype samtaler og masse kjærlighet.

Sakte har det begynt å boble inni kroppen igjen. På lørdag hadde vi et arrangement jeg var en del av. Jeg kledde meg i KNALLROSA fra topp til tå, jeg kjente så behov for å være energisk. Og jeg kjente det, hele dagen. JEG var tilbake. Kanskje er det litt skjørt foreløpig, kanskje er det litt opp og ned som det kan være med meg. Men jeg følte den magiske energien, og jeg er så takknemlig!

Og i det hele, i denne teksten, ligger det et lite budskap. Når noen har vært gjennom en depresjon eller for eksempel langvarig sykdom... Så er det sånn at for noen av oss så trenger kroppen tid, kanskje mye tid, utover friskmeldingen. Vi er friske igjen, vi har det bra igjen, men kroppen trenger hvile OG litt drahjelp for å komme seg ut av sirupen.

Da arrangementet på lørdag var over, svippet jeg hjem og ammet og la lillemann. Deretter fant jeg fram sykkelen, og syklet tilbake. Vi var nemlig en liten gjeng som ble igjen for et glass vin og energigivende skravling.

20140331-203408.jpgRosenterapeuten jeg var hos, er forøvrig dyktige, varme, rause, spennende Dorthe Leth.