Jeg er frisk og har testet beina igjen! Endelig, endelig, endelig! Jeg er så hverdagslykkelig akkurat nå at jeg nesten ikke har ord.

Løpeturen ble bitteliten, 3,3 km. Tida var jo så der, men kroppen føltes fin, og det var ikke blytungt. Skogsbunnen var herlig sølete, men det er en drøm å tråkke feil i mine flate Inov8, det gjør nemlig ingenting.

Da jeg kom hjem, svingte jeg kulene mine litt på verandaen. Jeg fikk trent bein, rygg, skuldre og armer. Jeg er nesten i festhumør jeg nå!

Mens jeg løp tenkte jeg på målene for i sommer: holde meg frisk, løpe og svinge kuler. Jeg håper, håper, håper at jeg får en lang, god løpeperiode nå. Jeg har tusen ønsker for løpingen, men først og fremst drømmer jeg om å nærme meg mila igjen. Samt å løpe litt raskere. Men først og fremst skal jeg bare juble for hver løpetur jeg får!

(PS: Einar smugfilmet meg mens jeg svingte kuler. Jeg skal prøve å poste videoen på facebook-siden min. Uææææ).