Ja, det er helt sant! Jeg tror ikke jeg har løpt intervaller siden april. Den siste halvannen uka har jeg imidlertid løpt 5 turer a 5 kilometer, så nå kjente jeg at det var på tide å starte med intervaller igjen.

Jeg må slutte å gjenta det så ofte, det at jeg er en treg løper. Ting man gjentar ofte, har tendens til å bli sant. Men sannheten er iallfall at for å utvikle mitt potensiale (hastighet) som løper, må det intervaller til. Når jeg løper ute, havner jeg i samme tempo, og har vanskelig for å øke. Akkurat nå ligger snittfarten min på rundt 9-9,5 km/t, og jeg lengter etter å iallfall komme opp i over 10 i fart igjen, iallfall på distanser inntil en mil. Jeg klarte det i fjor, så det skal gå :)

Da jeg løp mye i fjor sommer, løp jeg en intervall, en langtur og 1-2 femkilometers turer i uka. Det føler jeg meg klar for å starte med nå. Det er lettest for meg å løpe fartsintervall på mølle, og jeg bestemte meg for å løpe 8 intervalldrag a 2 minutter. Jeg løp de slik: 2x10 km/t, 2x10,5, 3x11 og 1x12. Til sist avsluttet jeg med 4x20 sekunder på 13 km/t. For meg føltes det som en seier! Selv om det ikke er raskt hvis jeg sammenligner med andre, så trengte jeg så inderlig å kjenne at kroppen fungerte i et tempo på +10 km/t. Jeg ble så glad, jeg!

Forøvrig svettet jeg noe inni granskaugen mye. Mye, mye mer enn jeg får til på lunterundene mine. Dermed ble jeg ekstra glad, det kjentes som en renselse (hvilket jeg forøvrig kan trenge etter uka på Holmsbu). Da har jeg løpt 5 kilometer og intervall denne uka. Neste løpetur skal jeg da begynne å øke distanse. Jeg går rolig ut, og starter med 6-7 kilometer, så øker jeg litt hver uke. Høres ikke det ut som en god plan?