Jepp, jeg er ei pyse.

Vi var på Tusenfryd i går. Det var en super dag i en flott park. Begge jentene hadde et stort utvalg av ting de hadde lyst til. Sofia som er tolv og tøff kjørte alt, og Mira som er fire og litt mindre tøff kjørte mange karuseller, samt tømmerrenna.

Men så var det meg da. Jeg er blitt så pysete med åra. Jeg kjørte jo det meste før, men nå... Det var så vidt jeg orket tømmerrenna. Og da Sofia spurte meg på veien hjem hvorfor og når det er blitt sånn, ble jeg helt på gråten. Med ett husket jeg yogaen fra i fjor, hvor jeg ikke fikset klovnen (hodestående).

Jeg blir litt lei meg, og veldig dratt i to. En del av meg vil reise tilbake med Sofia og tørre (nesten) alt. En annen del av meg vil kreve retten til å ha det slik, og ha meg frabedt ethvert forsøk på å pushe meg litt.

Jeg er pyse-mamma og ikke kule-mamma. Og det er litt tøft for meg. Hvordan har dere det på tivoli?