Nemlig!

For n'te gang i går løp jeg en liiiiten tur for første gang. Herregud så lei jeg er av å starte å løpe på ny og på ny og på ny. Men det er sånn det året her har vært for meg hittil, og jeg har kun to valg.

1: Å akseptere det og la være å løpe igjen.

2: Å akseptere det og starte å løpe på ny.

Einar og jeg har forøvrig hatt vår treningssamtale igjen. Dere vet, den om hvordan jeg fungerer mye bedre - fysisk og mentalt- når jeg trener. Hvor mye bedre jeg har det med meg selv, hvor mye bedre humøret er, energien og idetheletatt. Yesyes, ut på tur.

Takk og pris falt det seg slik at Sofia måtte være barnevakt og at hun ikke kunne sitte så lenge. Dermed ble det bare litt over 2k, men som sagt: Selv en reise på tusen mil starter med et lite skritt. Og sånn for å feire meg selv, slo Mira og jeg til med vafler til kveldsmat. Mmmm. Mottoet må dermed bli Selv en reise på tusen mil starter med et lite skritt og noen deilige vafler.

Så det! Vaffeloppskrift finner du forøvrig her. Og de er rett og slett supergode!