Jeg møter deg på vei til bilen. Det er en stund siden vi har sett hverandre, vi finner aldri tid. Vi stopper og prater, forteller, oppdaterer. Men så viser det seg at vi vet det meste likevel. –Ja, det hørte jeg, sier du. –Jeg så på facebook at dere hadde vært på tur, sier jeg. –Så stor lillegutten din er blitt, sier du. –Jeg så bildet på instagram.
Vi blir enige om å treffes snart. Vi skulle gjerne fortsatt praten, men vi rekker ikke akkurat nå. Vi gir hverandre en god klem og kjenner begge to at bak alt vi vet om hverandre, er det så mye vi skulle ha snakket om. –Jeg ringer deg snart, avslutter jeg i det jeg setter meg inn i bilen.
Men dagene og ukene går. Tiden fra vi kommer hjem fra jobb til barna er lagt og kjøkkenet ryddet er fylt med lekser, mat, aktiviteter, trening, handling, forberedelser, tv-titting. Deretter skal vi voksne slappe av og ha tid til hverandre. I hverdagen blir det så vanskelig å skape rom for en kaffe med deg og så lett å ta opp smarttelefonen og lese om hvordan du har det på facebook. Trykke liker på det du legger ut, vise deg at jeg ser deg, jeg følger med på livet ditt. Jeg har bare ikke tid til deg.
Vi utsetter å treffes. Vi trenger ikke treffes. Vi opplever jo hverandre på internett, og er så oppdaterte på hverandre. Vi sender til og med en sms av og til for som for å bevise at vi faktisk tenker på hverandre.
Men vi aner ikke hvordan det egentlig står til. Jeg vet ikke hvordan du har det bak statusoppdateringene dine. Jeg kan ikke se latteren i øynene dine eller vite hvordan du faktisk har det gjennom ordene i en tekstmelding. For å vite det, må jeg høre klangen i stemmen din eller se øynene dine.
Med ett savner jeg samtalen. Samtalen over en kopp te, med beina krøllet opp i sofaen eller over et glass vin på kafé. Samtalen der vi fjaser om løst og fast. Praten hvor vi løser verdensproblemer og skaper nye, for ikke å nevne de gangene vi slipper hverandre langt inn og snakker om det som virkelig betyr noe. Samtalen som forteller meg hvordan du faktisk har det, som stikker dypere enn en glanset oppdatering om hva du har eller hvor du er. Disse fantastiske samtalene som betyr så mye.
Det sies at nordmenn er så trendy. Visstnok kaster vi oss over trender med hud og hår. Jeg vil derfor foreslå en ny trend, trendy in real life eller trendy irl (ja, det må være på engelsk. Det er også trendy, visstnok). Å følge med på venners liv via sosiale medier erklæres herved som så 2012. Å ringe eller stikke en tur innom, å treffes for å prate sammen, det er trendy. Samtalen erklæres herved for å være supertrendy. IRL er det nye it.

Denne teksten står på trykk i fylkesavisa Vestfold Blad i uke 50, under en føljetong med mine førjulstanker. Del gjerne videre!