Det er veldig spennende å legge ut tekster hvor jeg mener noe. Både fordi de engasjerer og blir delt, men også blir oppfattet så ulikt. Jeg har selvfølgelig lest alle kommentarene her og på facebook, og må bare driste meg til å påpeke et par ting.

Jeg er ganske fornøyd med min etter fødsel - kropp. Ja, jeg gleder meg til den blir smalere igjen, jeg er lei av bukser som er for trange, men jeg har aldri hatt så stor kjærlighet for kroppen min som etter denne fødselen. Det er til å få bakoversveis av, at kroppen min har skapt og båret fram TRE barn! Og jeg er blir glad når jeg ser den i speilet, særlig i bare undertøyet. Men i går skrev jeg altså ikke at jeg var misfornøyd med min nåværende kropp, jeg bare erkjente at jeg var misunnelig på frua som fikk tilbake sin kropp så raskt.

20131201-121232.jpg

 

Min kjære og jeg på julebord i går♥

For det andre unnlot jeg helt å si noe om hva jeg synes om idyllen som er skapt på bloggen hennes. Derimot konstaterte jeg at det er et idyllisk livsstilsmagasin mer enn en personlig blogg, og den forskjellen bør vi diskutere med våre unge.

Helt fra jeg startet å blogge, har hatt som regel at ingen skal diskuteres av meg på min blogg. Vi kan godt diskutere sak, men ikke person. Problemet her er at det fort blir en hårfin linje. Hvis jeg skulle ha diskutert hennes rolle som forbilde og rollemodell for unge kvinner, synes jeg det skulle vært en diskusjon hun skulle tatt del i, som en samtale. Men da får vi treffes over en kaffekopp ;)

Ha en skjønn 1. søndag i advent!