Jeg beklager. Jeg klarer visst ikke å la være å kommentere dette.

Da sjølvaste frua la ut bildet av en kropp som så slank og trent ut fire dager etter fødsel, så ble jeg altså så provosert. Jeg ble vel nesten hissig også, og mannen måtte gi meg klar beskjed om at jeg var en "hater" (uttales på engelsk). Og som vi alle vet - haters gonna hate. Jeg, voksne menneske, vil da for f ikke være en hater. Jeg har jo til og med bestemt meg for å være raus med andre. Men her gikk jeg i lås.

Einar (mannen min) har for vane å tenke et hakk lenger enn meg, og er vel rimelig vant til å roe meg ned når jeg hisser meg opp som et lemen.  Og han tar ikke fem øre for å stille meg til veggs og stille spørsmål jeg ikke får vridd meg unna.

Og det handler jo selvfølgelig om at jeg er misunnelig. Jeg vet -jeg vet - det er ikke derfor dere andre har reagert. Men jeg er altså misunnelig. Hadde jeg sett sånn ut etter en fødsel, skulle jeg jammen dratt på meg slim fit og push up og og røde blonder og vært kjempestolt. Jeg tror mange ble så illsinte fordi den kroppen som akkurat hadde båret fram et barn fortsatt var så perfekt. Kanskje, hvis hun var mer personlig og sårbar på bloggen, ville vi unt henne den kroppen.

Jeg tror det er på tide å minne oss selv om at damens blogg er blitt business. Bloggen er delikat, vakker, elegant, men den er ikke lenger privat. Den er blitt perfeksjonert, og hun har skapt en blogg hvor idyll vises fram, hvor hun er modellen og fører pennen - men det er blitt et magasin mer enn en personlig blogg. Det er blitt en jobb å vise fram en liten drømmeverden og å holde det private utenfor. Dette har vært smart, for hun har virkelig skapt sin egen arbeidsplass, og jeg kan bare fortelle at det er hun som kan le hele veien til banken, ikke jeg.

Hun er altså smart også, i tillegg til å være slank og veltrent rett etter fødsel. Og jeg begynner å skamme meg for å ha blitt så provosert.

Og mens jeg sitter sånn og tenker på dette, kommer jeg på at hun alltid har sagt og skrevet at hun synes at alle kvinner har rett til å være stolte og fornøyde av kroppen sin, uansett hvordan den ser ut. Og det er jo fint sagt, selv om det kommer fra en som er slank.

Utover dagen i går fikk jeg rett og slett litt vondt i magen. På nettavisene florerte det av saker om dette, og alle skrev at de hadde prøvd å komme i kontakt med fruen uten å lykkes. Og da fikk jeg vondt inni meg. Jeg har vært nybakt mor tre ganger. Jeg vet hvor sårbar man er. Jeg vet hvordan følelser forsterkes. Og da, midt i dette, opplever hun å få langt over 2000 (!) kommentarer på blogg, facebook og instagram. Du skal være tøff for å stå i det, særlig når hormonene raser og man mest av alt ønsker ro med den lille.

Som vanlig ender jeg med å forhøre meg med min trettenåring, et svært spennende menneske å samtale med. Hva hun sa? Hun syntes ikke noe om det bildet, fordi mange tenåringer ser det, ser at det er en voksen kvinne som er mye tynnere enn dem selv, og det kan være med å gi dårlig selvtillit. Ja, det er et godt poeng i det hele.

-Jeg ble litt provosert jeg altså, pappa måtte roe meg ned, sa jeg. Da fikk jeg klar tale:

-Mamma, det går ikke. Dere to er på lag (lavkarbokosthold og samme forlag). Du kan ikke reagere sånn.Dere skal støtte hverandre (Dette barnet har også sagt at hun liker kroppen min som den er nå. Den er som Freia Premium karamell - den har deilig fyll).

Jaja, frua er tøff, smart, vakker, rik, slank etter fødselen. Hva var det jeg var igjen? Skamfull.