Det var så lurt å legge ut den matplanen min på mandag. Jeg går nemlig og rapporterer til dere sånn for meg selv, og da går det jo som en drøm å følge den. Og vet dere, planen er egentlig en strukturering av slik jeg uansett spiser. Endringen er først og fremst å kutte ned på kaffe med fløte og å spise ordentlig lunsj i stedet for å småspise på formiddagen.
Det har funket over all forventning. Jeg er mett, blid (jeg hører Einar le sarkastisk hvis han ser dette) - la oss si at kroppen er fornøyd. Siden jeg innbiller meg at jeg rapporterer til dere jevnlig, så skal jeg også gjøre det, men jeg venter til cirka mandag. En uke er litt mer å skrive hjem om. Men jeg kan jo her og nå røpe at de nøttekulene forsvant i løpet av to dager. Og dermed kom jeg nok en gang på at lillemanns mage ikke liker nøtter. Er det mulig? Jeg glemmer meg hele tiden, og banner og sverter over bæsjebleiene - og likevel sliter jeg med å huske at jeg ikke skal spise det. Grrrrr!
Men altså; jeg trener igjen og det gjør meg så lykkelig! Jeg trener rolig og forsiktig. Prøver å lytte til kroppen. Det er korsryggen (egentlig høyre hofte) og bekkenbunnen som ikke er helt på plass. Så i stedet for å begynne å jogge og løfte, har jeg gjort følgende:
*Gått på mølla i varierende stigning
*Svevd på sånn sveve-ellipsemaskin. Den maskinen er til å krepere av kjedsomlighet av, men den er så myk og god for mine problemområder... Jeg dør jo innvendig etter fem minutter, men har stått der både 35 minutter og 15 minutter denne uka. Jeg tenker at den er et middel på veien til å drive med gøyere ting. Tankenes kraft, vet dere.
*Jeg har rodd på romaskin. Rolig og kontrollert, rak i ryggen og uten å slippe meg for langt fram. Romaskin er deilig for å få dratt øvre del av ryggen bakover, og det trengs særlig når man har baby. Jeg rodde 2x500 meter første gang, i går ble det 5x500 meter. Jeg ligger litt i underkant av 3 minutter per 500 meter. Resultatet i går ble slik:
*Jeg har trent litt skuldre med 3-kilos hantler. Oh Lord, 3x10 repetisjoner, trodde nesten ikke det skulle gå. Men det gjorde det jo, og jeg er deilig støl.
*Jeg trente litt mage i går, startet med en 2 kilos medisinball- dere vet sånn vri fra side til side. Etter 5x10 sånne tenkte jeg at det kanskje var litt lett ball? Men det er kanskje greit med så lett ball såpass kort tid etter fødsel?
*Jeg har glemt hva øvelser heter!
*Hjemme har jeg lekt litt med min letteste kettlebell, 8 kilo. Kula og jeg har svingt, squattet (knebøy) og dratt. Jeg har også tatt pushups på knærna og skrå situps. Dette ble forrige uke, denne uka har jeg altså vært på treningssenteret og prøvd å føle meg komfortabel med mine valker i pølseskinn og lette trening som man ler av på treningsblogger.
Og tittelen? Jo, jeg begynner å føle meg som meg selv igjen. Den følelsen forsterkes når jeg trener, og det er så uendelig godt.
Ha en fin fredag!
♥Cecilie - som lurer på hvor lenge jeg kan bruke argumentet såpass kort tid etter fødsel?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar