Det ble tidenes korteste campingtur på meg i går. Jeg våknet med feber og vond hals (mitt svake punkt), men tok to paracet og dro på tur. Da jeg var vel fremme, var jeg allerede helt utmattet, og måtte bare reise hjem igjen.
Jeg var veldig glad for den avgjørelsen da jeg våknet enda dårligere i natt.
Jeg er så lei meg for at jeg er syk igjen. Jeg har tendens til å analysere veldig, og føler nå at kroppen hyler at jeg ikke har tatt godt nok vare på den i det siste. Jaja, jeg har jo ikke akkurat mishandlet den altså, men jeg er i selvbebreidende modus nå, gitt.
Også jeg som skulle starte mitt nye, bedre og ikke minst sammenhengende løpeliv i dag! Jeg er jo enda mer inspirert etter helgen, forteller mer om det senere :)
Enn så lenge leser jeg løpelitteratur og prøver å kose meg litt.
En porsjon kokosyoghurt med rått kakaopulver, dobbel espresso med kokosfløte, bok - og så får jeg finne meg et blad jeg har liggende om løping. Jeg har ikke tenkt å gi opp!
Beklager kursiv- jeg blogger fra mobilen og får ikke rettet det opp :)
WordPress.com
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar