Når jeg blir stor, ønsker jeg meg evnen til å sove lenge i helgene. I dag sov jeg til åtte, og det er nesten rekord. Men ungene er jo ikke våkne, så det er jo bare tull å våkne så tidlig av seg selv?

Jaja, våken er jeg iallfall, og kaffen er klar. God morgen! Denne uka har gått med til å være mamma. Jeg kan ikke skrive noe mer om det ettersom bloggen ikke er anonym (kanskje jeg skulle opprettet en anonym blogg og rast fra meg litt?), men et tips kan jeg gi: se hvem barna deres er på godt og vondt. Ikke velg å stå apatisk på sidelinjen mens barnet skyter fart fra barn til tenåring.

Til uka begynner jeg forresten på jobb igjen, tilbake til hele gjengen min med tenåringer. Jeg gleder meg veldig, veldig, veldig! Samtidig er jeg litt spent. De siste ukene har jeg hatt det stille og rolig. På dagene har jeg ikke hatt på noe lyd, og har gått tur stort sett hver formiddag. Det å være i skogen har betydd mye. I skogen er det deilig lydfritt!

Jeg har altså raskt fått press i hodet etter hjernerystelsen. Så lenge alt er stille, går det bra. Derfor går det bra å skrive (jeg må heller ikke konsentrere meg eller følge med på skjermen når jeg blogger, så det har gått fint). Tv er lyd, å gå tur med ungene er lyd, å kjøre bil blir for mye å følge med på... Men den siste uka er det endel bedre, selv om jeg har hatt tre dager med mye press i hodet. Det som hjelper da, er ut og gå. Alene, i skogen. Jeg starter 50% uka som kommer, så jeg får fortsatt mulighet til å lufte hodet i skogen på dagtid. Kryss fingre for at det går fint å jobbe igjen!

Ellers skal dere få en oppskrift av meg i dag. Hva vil dere ha: sursøte energikuler (snop) eller brownie?

Ha en flott lørdag!

C♥