På dn.no ligger det en artikkel ute hvor professor Gunnar Breivik stiller noen interessante spørsmål rundt aktivitetsnivået i befolkningen. Blant annet:

- Folk må få leve livene sine slik de vil, men lever man ekstremt usunt bør det finnes en måte der den enkelte må ta noen av de enorme livsstilskostnadene selv. Folk bør tenke på hvilket ansvar de har. Vi er jo alle enige at å kaste søppel på bakken ikke er noen god idé. På samme måte er det ingen god idé å ikke bevege seg i det hele tatt, sier Breivik som presiserer at det er mange kompliserende faktorer som spiller inn her.

Altså: Har vi også et samfunnsansvar for å være i aktivitet, ikke kun et individansvar?

Videre i artikkelen:

I et debattinnleggpå hjemmesiden til Norges Idrettshøyskole spør Breivik om vi nordmenn er vi er late av natur, eller om fysisk aktivitet er et medfødt behov. 

- Nå har vi tatt bort nødvendigheten av å være fysisk aktive, vi lever i et automatisert samfunn. I stedet for å gå/sykle til butikken, så kjører vi gjerne to og tre runder rundt lokalet for å finne parkeringsplass nærmest inngangen. Aktivitet må bli en nødvendighet før vi får bukt med inaktivteten. Norge ligger på bunn i samlet aktivtet, sier den anerkjente professoren.

Det er lett å mene at vi har et samfunnsansvar, men det er vel kanskje ikke det som gjør dørstokkmila kortere. På et nivå må man kanskje staten skape rom for aktivitet (f eks gym i skolen) i tillegg til å gi ansvaret til innbyggerne selv. Vårt samfunn og vår hverdag er bygd opp slik at mange av oss kun beveger oss når vi trener.

Dette gjelder i stor grad også meg. Vi har to biler, og ettersom det er 5 kilometer til jobben og barnehagen er motsatt vei (og jeg alltid leverer), så kjører jeg. Det er ikke nødvendig, men praktisk og tidsbesparende. Tenk hvilken gevinst det har for hverdagsmennesket - meg i dette tilfellet - og hverdagshelsen å bevege seg en mil hver dag, på sykkel i stedet for i bil.

Vi har ett mål for dette sommerhalvåret: å bruke bilen mindre, å sykle mer. I helgen har vi syklet i både sol og regn. Jentene elsker begge deler. Lørdag syklet vi tur til gode venner. I går syklet vi til stranda og der ble det årets første bad for Einar og Sofia, og Mira vasset til livet. Etterpå syklet vi videre til grilling hos gode venner før vi syklet hjem på kvelden. Slike dager gir oss så mye. Bevegelse, kos med vår lille familie, samvær med venner, god mat. Det er noe av det beste jeg vet♥