- er visst meg!

Iallfall i følge klasse 8b. Jeg skal utdype det hele for dere, men først må jeg fortelle en ting. I går hadde jeg tenkt å blogge om det å være ulykkelig eller deprimert, og å spørre dere som har opplevd det hvordan dere kom ut av det, samt å fortelle litt om meg selv. Jeg rakk ikke så langt i går.

I dag startet vi et opplegg i klassen som handler om psykisk helse. Den første oppgaven handlet om lykke. Først diskuterte vi hva lykke er og hva som gjør en lykkelig. Deretter skulle elevene jobbe i grupper. De skulle finne ut hvem de så på som verdens lykkeligste person, både ung og voksen, og begrunne hvorfor. Både jeg og den andre kontaktlæreren ble utnevnt som verdens lykkeligste personer, blant mange andre. Halvparten av gruppene så på meg som verdens lykkeligste voksen (ganske fint, eller hva?).

Jeg fikk fine ord med meg på veien også: glad, positiv, smiler, gledespreder, god, snill, har familie, fin mann og barn og jeg har oppnådd en drøm. Sistnevnte gikk igjen på mange av de lykkelige personene.

Deretter kunne jeg spørre - Tror dere jeg alltid er lykkelig? Tror dere noen er lykkelige hele tiden?

Og plutselig sto jeg og fortalte noe jeg hadde tenkt å skrive om på bloggen i går (alt henger sammen med alt ser jeg. Gårsdagens filosoferinger dukket opp i temaet på skolen i dag). I begynnelsen av 20-årene var jeg ikke lykkelig. Jeg var ganske deppa. Jeg var ulykkelig over å være meg. Jeg syntes det var forferdelig tøft å vise meg på butikken, på universitet... Jeg sov mye, og opplevde rett og slett en sorg over å være meg. Om jeg ikke var dypt deprimert, var jeg iallfall svært ulykkelig.

En elev spurte hva det var som gjorde at det gikk over. Og akkurat det hadde jeg tenkt å blogge om i går og spørre dere om. Jeg vet egentlig ikke. Jeg fikk barn, jeg orket ikke ha det sånn, jeg ble eldre, jeg tok litt tak i meg selv. Jeg fikk det mye bedre. Da jeg kuttet ut sukker for tre år siden, fikk jeg det virkelig bra. Sånn kjenner-at-jeg-har-det-bra-med-hele-meg-bra! Et sted på veien klarte jeg også å lære meg å fokusere på det som er bra og alt det positive som tross alt også alltid er til stede i livene våre, uansett hva vi opplever av motgang.

Tilbake til spørsmålet jeg ville stille i går: Har noen av dere hatt en tøff periode? Hva gjorde at du fikk det bra?