For to små timer siden dro Hormonella på trening. Hormonella ville ikke trene. Hun ville heller ligge på sofaen under teppet eller under dyna i senga. Hun ville iallfall være i fred. Veldig, veldig i fred.

Hun var veldig, veldig amper. Jeg vet ikke helt hva som gjorde at jeg faktisk fikk med meg Hormonella på trening. Men vi kom oss iallfall av gårde, mitt alter ego og jeg. Med tung ræv klatret vi opp på tredemølla og luntet i vei. Jeg skjønte straks at jeg måtte gjøre det hele litt mer artig for oss, og bestemte meg for å jogge rolig i 30 minutter for deretter å avslutte med en spurtintervall (tabata).

Mens vi løp der, tenkte vi på Hormonella på tredemølla. Og vet dere hva? Det ble bedre. Mitt alter ego ble svettet bort, og nå er kroppen bare lykkelig og fornøyd.

Hvis noen lurer på hvem denne Hormonella, også kjent som Hormonella de Ville, er- så er det meg når jeg har gått for lenge uten å ta omega 3. Hvis du bor sammen med en kvinne eller er en selv som av og til blir litt i overkant amper, anbefaler jeg dere å lese litt om henne i innlegget over :)