Dette innlegget ble først postet 26.mars 2011. Mine løpetips er litt anderledes enn de du ofte ser i treningsblader ol. Jeg blir nesten inspirert selv at disse tipsene, jeg! Vi er 14 løpeklare jenter - heng deg gjerne på!

Noen av oss – jeg er ikke en av disse oss - er født med et helt spesielt løpetalent. Dere skjønner hvem jeg mener? Når jeg tenker på menn og kvinner med et spesielt løpetalent, så tenker jeg først og fremst på sånne langlemmede, lettbente vesener som, uansett hva de putter i seg av sunt eller usunt, plutselig en dag bestemmer seg for å løpe en tur og spretter elegant av gårde og avslutter sin første fem kilometers-runde på under 25 minutter.

Hvis du ikke er en av disse, må du starte din løperkarriere med å fokusere på din løping – ikke deres.

Mange artikler for nybegynnerløpere setter opp program hvor du skal løpe noen minutter sammenhengende, og så lenger og lenger etterhvert. Mange starter for eksempel med å jogge i 100 meter, gå 100 meter og gjenta i så og så lang tid. Dette er selvfølgelig en god metode. Men jeg, som ikke er ekspert, løpecoach eller pt, har herved muligheten til å fortelle hva jeg gjorde. Her er mine tips til å komme i gang med løping, og å løpe opptil 5 kilometer sammenhengende:

*Lag deg en liten treningsdagbok! Skriv ned alle løpeturer, uansett lengde.

Dette har jeg dessverre ikke fulgt opp helt selv, og det angrer jeg på. Det er faktisk interessant å se sin egen utvikling – selv om den går sakte!

*Løp så langt du orker før du må stoppe. Ikke tenk på tempo, bare distanse. Mål gjerne opp distansen med bil eller en gps-klokke.

Jeg kjørte mange kveldsturer med bilen for å måle opp distansen jeg hadde løpt… Jeg løp med pulsklokke, så jeg visste tiden. Men jeg måtte jo også vite distansen! Nå har jeg en fantastisk gps-klokke som gjør det hele for meg (unntatt løpingen).

*Bestem deg for å alltid gjøre det litt bedre enn forrige gang.

De første gangene jeg løp, var begynnelsen av ruta helt lik. Men jeg utvidet den litt for hver gang. Første runde var 2,5k. Deretter løp jeg 3,1 – 3,6 – 4,0 – 4,6 og så 5,0. Jeg hadde to grunnregler:

¤Det var bare lov å jogge – selv om jeg kunne ha gått raskere!

¤Jeg skulle alltid løpe cirka 500 meter lenger enn sist. Hadde det stått mellom liv og død, hadde jeg klart det. Da kunne jeg klare det uansett!

På denne måten økte jeg raskt til å løpe runder på 5 kilometer. Da startet en ny utfordring for meg. Jeg løp den samme runden hver gang i en lang periode, og begynte å fokusere mer på tempo. Det ble et vanskelig prosjekt, for jeg økte tempo totalt sett svært lite, og ble frustrert. Einar prøvde å få meg til å løpe lettere og andre ruter for å variere, men jeg låste meg litt til den ene runden. Til slutt løp han den sammen med meg en gang, og da ble det den raskeste turen. Første runde løp jeg på cirka 34 minutter, sammen løp vi på 31. Først da ble jeg klar for variasjon!

*Fokuser først på lengde, så på tempo.

Det ligger dypt i oss å bli frustrerte over noe så enkelt som at man ikke løper både langt OG raskt. Men ved å fokusere på én ting om gangen, klarer du også å holde fokus på framskrittene dine. Det er enormt viktig.

*Gled deg over fremskrittene du gjør – selv om de er små!

Jeg har hatt noen "demoner." Det å i det hele tatt løpe over 5 kilometer har vært en av dem. Deretter å løpe 5 kilometer på under 30 minutter. Å løpe 1 mil på under en time. Å løpe i dagslys (!), og å komme opp i fart på mølla. For en som har løpt mye, eller som har et større talent for løping, er dette selvfølgeligheter. Men for meg har dette nesten vært uoverkommelig.

Jeg løper én intervalltrening i uka hvor jeg fokuserer på å komme opp i fart. Å løpe et kort intervall på 14 km/t har vært en utfordring for meg. Jeg løper intervallene i to minutter, og har rett og slett ikke turt å prøve meg på den hastigheten. I dag bestemte jeg meg for å dele dette opp til to ganger ett minutt. Jeg løp ett minutt på 14, hadde ett minutts pause og løp så ett minutt på 14,3. De siste 15 sekundene løp jeg med tårer i øynene. Helt sant.

Jeg datt ikke av mølla. Jeg besvimte ikke. Jeg måtte ikke trykke på stoppknappen. Jeg klarte det! Det, mine damer og herrer, har vært en så stor bøyg for meg at jeg fikk gledestårer i øynene da jeg klarte det!

*Innse gjerne dine begrensninger – men ikke bry deg om de.

Begrensningene våre er stort sett mentale. Det er bare jeg som har vært overbevist om at jeg ikke kunne løpe lenger enn 5 kilometer eller raskere enn 8 km/t på mølla. Ingen andre. Og kroppen min, den er takknemlig for hver løpetur den får, enten det er en kort intervalløkt eller en times tur. Uansett hvor tungt det er å motivere seg til å løpe, eller hvor grusom turen er og hvor sakte det går – så er kroppen lykkelig etterpå.

*Aksepter at det er tungt å komme i gang. Men bestem deg for at du skal det likevel. Du trenger ikke løpe langt eller raskt – bare løp! Og du; ikke la det gå for lenge mellom hver gang, da blir det aldri lettere. Start med to-tre små turer i uka.

Så, den første utfordringen din er å løpe 5 kilometer sammenhengende. Deretter kan du begynne å fokusere på tempo! Og når du en dag er klar for å løpe lenger, så er regelen min nå at på en dag hvor kroppen fungerer fint, så kan du alltid klare en kilometer til!