Det er nok det store flertallets første møte med lavkarbo. Jeg, og mange med meg, startet med lavkarbo for å gå ned i vekt. Da jeg startet hadde jeg ingen tanker om et livsvarig kosthold, ingen tanker om hva maten inneholdt. Jeg bare måtte ned i vekt for min egen del.

Kiloene smøg seg av kroppen, og jeg fikk det uendelig mye bedre. Innvendig og utvendig. Det å fortsette med lavkarbo ble en naturlig konsekvens av å ha det så godt, av å kjenne hvor balansert kroppen ble. Etterhvert vokste det også fram en nysgjerrighet på hva maten inneholder utover forholdet mellom karbohydrater, fett og proteiner.

I starten så jeg kun på antall karbohydrater i mat. Etterhvert begynte jeg å se på hele innholdsfortegnelsen. Selv om jeg ikke er blitt så smal som jeg hadde planer om da jeg la om kostholdet for tre år siden, har kroppen det så uendelig godt. Ro og energi!

Jeg skulle selvfølgelig gjerne ha veid 5 kilo mindre. Og egentlig hadde jeg tenkt å ta et oppgjør med de fem kiloene nå. Men jeg har ombestemt meg. For en gangs skyld skal hodet mitt få fred. Akkurat nå skal jeg bare kose meg med å trene og nyte. Det høres kanskje ut som en liten fillehendelse? Det er ikke det. Hodet mitt har aldri hatt fred med kroppen min. Fra ungdomstid til nåtid har det blitt bedre, men aldri helt bra. Her og nå gir jeg kroppen og hodet fred fra hverandre. Det er en seier!

Hvis du har lyst til å lese om slanking og vekt, anbefaler jeg den fantastiske bloggen til forfatter og kostrådgiver Anna Hallen! Hun skriver så strålende, og alt du trenger av tips til vektnedgang - eller oppgang - finner du der!