Og jeg lurer på om jeg har tenkt til å lytte?

Jeg drømmer stadig at jeg løper, nemlig. I natt drømte jeg at Mira gikk på rulleskøyter for første gang. Jeg holdt henne i handa, og løp ved siden av. Og selv om det var lenge siden sist jeg hadde løpt, gikk det supert - og jeg elsket det.

Tidligere i juleferien har også drømt om løping. Jeg tar meg i å tenke på det når jeg er våken også.

Jeg har ikke løpt siden helt i begynnelsen av september. Med smerter i leggen og tårer i øyekroken husker dere kanskje at jeg ikke kunne gjennomføre treningsmålet for 2011: halvmaraton. Etter det har jeg ikke løpt. Beinet er helt bra igjen, men som dere allerede vet ble det lite trening utover høsten, og løping ble ikke prioritert.

Jeg skjønner jo at kroppen (eller kanskje det er sjelen?) prøver å fortelle meg noe. Men det er jo så tungt å begynne å løpe igjen etter et langt opphold, så jeg merker at hjernen prøver å overstyre her. Kroppen begynner å få lyst til å løpe. Hjernen har ikke lyst til å slite med korte distanser og elendige tider.

Hmmmm , lurer på hvor lang tid det tar før kroppen får vilja si? Hvordan går det med dere andre løperne?