Puh!

Den utfordringen om tabata-intervaller var tung, gitt! Jeg var jo så eplekjekk og sa at Marianne og jeg skulle løpe første intervall på 15 km/t. Det gikk strålende for Marianne. Jeg klarte det jeg og, men jeg skal love dere at det egentlig var for raskt. Marianne løp de to neste intervallene på 14 km/t, der måtte jeg melde pass. Jeg hadde bare 4 minutter pause mellom hver intervall, og holdt på å stryke med da jeg startet på 14 i 2. intervall (om ikke stryke med, holdt jeg iallfall på å fyke av båndet, og måtte holde meg litt. Dermed måtte jeg skru ned tempoet).

Takk og pris hadde jeg ikke satt fartskrav på de to siste intervallene. Mine intervaller ble dermed løpt på 15 - 13,5 - 13, 1. Jeg hadde altså korte pauser mellom intervallene, men vet ikke om det egentlig hadde noe å si for farten i de to siste. Jeg er uansett fornøyd - men det var en tøff økt!

Etterpå hadde kroppen det bare nydelig. Jeg kjenner jo det - det gjør vi vel alle sammen - kroppen elsker å trene! Einar og jeg avsluttet dagen med et glass rødvin i badekaret, og det gjorde også godt!