Det er vanskelig å beskrive helt hvordan jeg føler meg, eller hvordan jeg skal forklare dette. Jeg kjenner at dette skraper borti balansen mellom å være nær og personlig på bloggen, og det å ha et rom i meg selv som bare er mitt.

Siden litt før jul har jeg følt en form for vemod. Jeg føler at jeg ikke helt finner en ny sti, og kjenner at jeg kaver rundt uten å finne et nytt mål.

Det å få utgi bok, min virkelige store drøm, har vært så fantastisk. Men nå som det er gjort, fomler jeg rundt og klarer ikke helt å sortere drømmer, følelser, ønsker, hverdag. Det jeg vet, er at jeg stortrives i jobben. Jeg vet at jeg storkoser meg med studiet mitt. Jeg vet at jeg storkoser meg i familien min.

Men jeg tror jeg opplever et savn, nesten som en udefinerbar liten sorg, over at boka er ferdig og har forlatt redet. Og nei, jeg har ikke startet på en ny ;) Det var så godt å ha et stort prosjekt, en drøm som gikk i oppfyllelse, en bit i hverdagen som var bare min, som jeg kunne forsvinne litt inn i.

Jeg savner det.

Denne lille sorgen, dette vemodet, drar dessverre med seg noe negativt. Jeg sliter med å komme i gang med trening. Jeg har ikke orket å sjekke bloggmailen siden desember. Jeg mangler tiltakslyst. Jeg skulle ha sendt av gårde gaver til noen skjønne og herlige blogglesere for evigheter siden, men jeg har ikke klart å åpne mailen. Jeg er så lei meg for det. Det er ikke glemt.

Jeg føler, føler, føler.... Det er jammen vanskelig å sortere ut hva man føler. Jeg føler at jeg savner å ligge på spikermatta og meditere og fokusere på hva jeg ønsker meg. Jeg savner treningsIVER. Jeg savner tiltakslyst. Jeg savner å jobbe med boka mi. Jeg er sliten av å føle at jeg bare kaver rundt, og jeg blir veldig sliten av å vite at jeg ikke har tatt tak i de mailenen og de pakkene.

Og dere, jeg vet at jeg ikke har noen verdens ting å klage på. Men jeg kjente at det ble viktig for meg å si noe om dette på bloggen, uten at jeg helt vet hvorfor. Jeg har det så bra på mange måter, og jeg er så takknemlig for alt jeg har og opplever. Men et sted inni meg sitter det en form for sorg akkurat nå. Og den slår meg litt ut.

C♥